Kort oppsummert: En mor beskriver i et spørsmål til en psykologisk rådgivningstjeneste at etter at hennes tidligere ektemann fant en ny partner, har reglene i farens hjem endret seg ifølge sønnen hennes. Sønnen forteller henne at han ikke vet hvem han skal adlyde, er redd for å gjøre feil, og spør om farens partner også bestemmer over ham. Teksten inneholder ikke psykologens svar.
- Foreldrene klarte ifølge moren å bli enige om skole, fritidsaktiviteter og vanlige plikter etter skilsmissen.
- Moren oppgir at partneren til hennes tidligere ektemann blander seg inn i lekser, skjermtid, mat og tegneserier.
- Moren beskriver sin tilnærming som å forklare grunnene bak forbud og gi passende rom for beslutninger.
- Ifølge de formidlede ordene vet ikke sønnen hvem han skal adlyde, er redd for å gjøre feil, og spør om farens partner også bestemmer over ham.
I delt omsorg fant vi etter hvert en måte å bli enige om skole, fritidsaktiviteter og daglige plikter for sønnen vår sammen med min tidligere ektemann. Nå er han åtte år, og etter min mening begynte situasjonen å bli komplisert etter at faren hans fant en ny partner. Jeg vil ikke at det skal høres ut som om jeg ikke unner ham det nye forholdet. Det som bekymrer meg mer, er hvordan reglene i farens hjem har endret seg ifølge sønnen min, og hvor usikker han føler seg under dem.
Moren beskriver i et spørsmål til en psykologisk rådgivningstjeneste at etter at hennes tidligere ektemann fant en ny partner, har reglene i farens hjem endret seg ifølge sønnen hennes. Sønnen forteller henne at han ikke vet hvem han skal adlyde, er redd for å gjøre feil, og spør om farens partner også bestemmer over ham. Teksten inneholder ikke psykologens svar.
Dette spørsmålet handler ikke bare om at to foreldre kan ha ulike vaner i hjemmet. I min beskrivelse dukker det også opp en ny person som ifølge sønnens ord har begynt å bestemme reglene. Det er nettopp denne endringen og sønnens usikkerhet jeg prøver å sette ord på.
Hvordan vi ble enige om regler etter skilsmissen
Min eksmann og jeg har en åtte år gammel sønn i delt omsorg. Vi skilte oss for tre år siden. Forholdet vårt var ikke alltid enkelt, men gradvis satte vi opp regler som fungerte ganske bra for oss.
Vi klarte å bli enige om skole, fritidsaktiviteter og vanlige plikter. Det betyr ikke at vi tenkte likt om alt, eller at alt gikk uten problemer. Fra mitt perspektiv fant vi likevel en måte å bli enige om viktige hverdagslige temaer og sikre at begge foreldrene hadde klare rammer.
Derfor legger jeg merke til endringen nettopp i kontrast til det som fungerte før. Jeg beskriver ikke tiden etter skilsmissen som helt problemfri. Jeg snakker om at vi over tid skapte regler for skole, fritidsaktiviteter og vanlige plikter, og at de etter min oppfatning fungerte.
Hva jeg mener endret seg etter at den nye partneren kom inn i bildet
Situasjonen begynte etter min oppfatning å bli mer komplisert etter at eksmannen min fikk seg en kjæreste. Jeg er glad for at han har noen ved sin side som han er fornøyd med. Jeg ønsker ikke å stille spørsmål ved hans nye forhold eller fremstille det som et problem i seg selv. Min bekymring handler om at partneren hans, slik jeg oppfatter det, har begynt å involvere seg sterkt i oppdragelsen av sønnen vår.
Når sønnen er hos faren, forteller han meg at partneren sjekker leksene, bestemmer hvor mye tid han kan bruke ved datamaskinen, og bestemmer hva han får eller ikke får spise. Dette er konkrete situasjoner som ifølge sønnen finner sted i farens hjem. Det er ikke en uavhengig verifisert beskrivelse, og det er heller ikke uttalelser fra faren eller partneren: I denne teksten formidler jeg min egen erfaring og det sønnen min forteller meg.
Forskjellen er viktig for meg. Jeg kan snakke om det jeg har hørt fra sønnen min og det som bekymrer meg, men jeg kan ikke forklare hvordan andre opplever disse situasjonene på deres vegne. Deres synspunkt i saken jeg sendte til rådgivningen, er ikke inkludert.
Lekse, datamaskin, mat og eventyr
Reglene som sønnen min forteller om, gjelder vanlige gjøremål hjemme. Han nevner lekser, tid foran datamaskinen og mat. Det dreier seg om beslutninger han møter under opphold hos faren, og ifølge ham er det farens partner som bestemmer over dem.
Nylig fortalte sønnen min meg at hun hadde forbudt ham å se på et eventyr. Som grunn skal hun ha sagt at han ikke lenger er et lite barn. Andre ganger, ifølge ham, tvang hun ham til å spise opp all maten, selv om han ikke var sulten. Disse to eksemplene gjengir jeg slik sønnen min formidlet dem; jeg legger ikke til min egen tolkning av hennes motiver.
Eksemplene er forskjellige, men i begge dukker spørsmålet opp om hvem som i øyeblikket bestemmer hva sønnen min får eller må gjøre. Når det gjelder eventyret, handler det om et forbud og begrunnelsen for det; når det gjelder maten, handler det om kravet om å spise opp porsjonen til tross for at han ifølge seg selv ikke var sulten. Jeg kan ikke utlede hvordan andre ville beskrevet situasjonen. For meg er disse hendelsene viktige først og fremst fordi sønnen min forbinder dem med reglene i farens husholdning.
I hver husholdning gjelder litt forskjellige regler
Hjemme hos oss forholder jeg meg til regler på en annen måte. Når jeg forbyr sønnen min noe, prøver jeg å forklare grunnen. Samtidig gir jeg ham rimelig rom til å bestemme selv. Slik beskriver jeg min egen tilnærming, ikke regler som etter min mening automatisk skulle gjelde også i den andre husholdningen.
Eksmannen var etter min oppfatning alltid mer ettergivende i enkelte ting. Jeg sier altså ikke at vi hadde samme innstilling som sønnens far. Forskjellige regler mellom våre husholdninger har eksistert før; endringen jeg beskriver i spørsmålet, henger sammen med at sønnen min ifølge seg selv oppfatter partneren som strengere enn begge foreldrene.
Derfor handler spørsmålet mitt ikke bare om en sammenligning av to foreldrestiler. Det gjør meg også usikker hvilken rolle en person har i oppdragelsen, en person som ifølge sønnens ord har begynt å bestemme reglene i farens husholdning. Jeg påstår ikke at jeg kjenner svaret eller at jeg vet hvordan faren og hans partner forstår denne rollen. Jeg beskriver hva sønnen min forteller meg, og hva av det som vekker bekymringene mine.
Sønnen vet ikke hvem han skal adlyde
Sønnen min har flere ganger sagt at han ikke vet hvem han skal adlyde. Han sier også at han er redd for å gjøre noe galt. Disse ordene kjenner jeg indirekte, slik han har fortalt dem til meg; jeg fremstiller dem ikke som en uavhengig vurdering av følelsene hans, heller ikke som uttrykk for andre familiemedlemmer.
Usikkerheten hans, ut fra det han forteller meg, dreier seg om hva han har lov til å gjøre, og hvem sine instruksjoner han skal følge. I den ene husholdningen møter han regler som jeg beskriver som mine, i den andre regler som han mener er bestemt av farens partner. Sønnen min forteller meg at han ikke vet hvordan han skal forholde seg til dette, og at han er redd for å gjøre en feil. Jeg kan ikke utfylle på hans vegne hva han nøyaktig tenker i de ulike øyeblikkene; jeg kan bare formidle ordene hans.
Sist spurte han meg om denne damen nå også bestemmer over ham. Dette spørsmålet har blitt værende i meg, fordi det bygger på hans gjentatte uttalelser om hvem han skal adlyde og hva som skjer hvis han gjør noe galt. Samtidig representerer det ikke et svar på hvilken rolle farens partner har, eller hvem som bestemmer over sønnen. Det er et spørsmål sønnen min stilte meg, og som jeg nå også stiller: Hvordan skal vi sette sunne grenser når farens nye partner har blitt involvert i oppdragelsen?
Teksten er basert på et spørsmål fra en mor publisert i psykologspalten til Denník N. Dette er eksklusivt innhold for abonnenter av Denník N. Den leverte teksten inneholder forelderens spørsmål, ikke psykologens svar, og gjengir ikke den tidligere ektemannens eller hans partners synspunkt.
Hva teksten sier – og hva den ikke sier
Inneholder teksten et svar fra en psykolog?
Nei. Den gjengir morens spørsmål til rådgivningsspalten og hennes beskrivelse av situasjonen. Ekspertens svar er ikke inkludert i den leverte teksten, derfor kan man ikke utlede en faglig anbefaling eller en ferdig løsning på en lignende situasjon fra den.
Hvem sitt perspektiv gjengir denne historien?
Historien gjengir morens perspektiv og sønnens uttalelser slik moren formidler dem. Farens eller partnerens synspunkt er ikke inkludert i teksten. Når det snakkes om regler, forbud mot eventyr, mat eller sønnens usikkerhet, er det morens beskrivelse og sønnens indirekte ord, ikke uavhengig bekreftede funn.
Nøkkelinnsikter
- Ifølge moren klarte foreldrene etter skilsmissen å bli enige om skole, fritidsaktiviteter og vanlige plikter.
- Moren oppgir at eksmannens partner blander seg inn i lekser, skjermtid, mat og tegneserietitting.
- Moren beskriver sin tilnærming som å forklare grunnene bak forbud og gi rimelig rom for beslutninger.
- Sønnen, ifølge formidlede ord, vet ikke hvem han skal adlyde, er redd for å gjøre feil og spør om farens partner bestemmer over ham.
